fredag 29. oktober 2010

Paris, dag to

Can-can dansere, vibrerende nattklubber, vingård og vindmøller - Montmartre er en helt spesiell bydel som må oppleves når du er i Paris. Jeg kan lukke øynene og være tilbake i Montmartre på et blunk - jeg hører musikk fra glade gatemusikanter, vandrer i sommerkjolen over brostein mens jeg ser på de franske husene i ekte romantisk stil.

Det er ikke uten grunn at bydelen var hjem for både Pablo Picasso, Vincent van Gogh og Salvador Dali.







Rødfargen går som en rød tråd gjennom byen, og red-light district passer perfekt inn. Blinkende skilter, perverse statuer og blondeundertøy lyser i mot deg når du vandrer i den ene gaten som kalles red-light district. Rødere enn det meste er nattklubben Moulin Rouge, som er can-can dansens opprinnelses sted. Det var her forretningsmenn samlet seg i de sende nattetimer over en cigar mens de så på damene som løftet på det store skjørtet og sparket ben. Leppene var røde, hoftene brede og midjen smal - flosshatter ble kastet i været og kvelden var suksess.




  



Det er mye mer enn bare red-light district i Montmartre. Du kan besøke den lokale frukthandleren som for øvrig var Amélie sin frukthandler i filmen "Den fabelaktige Amélie fra Montmartre". Det er lett å la seg fascinere av disse lokale butikkene, jeg tror den største grunnen er at de har den tilhørigheten som du mangler til dine butikker hjemme i Norge. De selger virkelig maten sin med lidenskap og entusiasme. De lokale innbyggerne foretrekker også å handle i flere små butikker, istedenfor en stor supermarkedkjede. Nesten hvert nabolag i Paris har sitt eget bakeri, slakter, ostebutikk, vinbutikk, frukthandel og sjokoladeforretning. Kunne gjerne tenkt meg denne livsstilen hjemme også, den ueffektive måten å handle på har mange flere fordeler slik jeg ser det. Du får smake på maten, delta i de gode samtalene og får uvurderlige tips.

Paris er absolutt stedet hvor du må nyte en espresso og en croissant på en gatecafe! Cafeen hvor Amélie arbeidet er også her, og de har egne menyer med bilde av henne. Savnet de søte franske damene på cafeen, den søte hagenissen var forøvrig der.






De har også bakeriet som har Paris sin 10. ende beste loff, finnes det noe bedre enn varm loff med smør på nytende på en benk omslynget av blomster? Vel, etter å ha besøkt flere delikatessebutikker fant vi noen nydelige franske makroner - de slo iallefall loffen på den nydelige fargen.



Vi besøkte bostedet til Vincent van Gogh og mimret om historien hans. Han døde allerede etter 37 år i livet og har hatt stor påvirkning på kunsten. Han er kjent for å bruke mye følelser og farger i sine malerier og har bidratt stort til moderne kunst. Han var lite verdsatt i sin levetid, men hans berømmelse vokste etter hans død. De mest kjente kunstverkene malte han i løpet av hans siste to leveår. Vincent van Gogh led av sykdom, og det er flere spekulasjoner på hvilken. Det som er sikkert er at han skar av sitt ene øre, og sendte det til en kvinne med påskriften "Guard this object carefully."


  
De to fineste bildene Vincent van Gogh har malt syns jeg er "Cafe Terrace at Night" og "Starry Night Over the Rhone".




I et lite søtt og litt rart hus finner du restauranten Lapin Agile. Her byttet Vincent van Gogh malerier mot mat. Det er kjent at kunstnerlivet ikke er en lukrativ bransje, iallefall ikke når man ikke blir verdsatt før etter sin død. Vincent van Gogh løste dette med å besøke restauranten, tegne kelnerne og tilby de portrettet i bytte mot middag. En kveld kom eieren bort til han, og fortalte at nå hadde de ansatte så mange portretter av seg selv at de ikke lengre kunne ta dette i mot som betaling. Vincent van Gogh ble så enig med eieren at han kunne få bytte maleriene sine mot mat. Du kan jo selv tenke deg at denne eieren fikk god karma, tenk når han kunne selge alle disse maleriene.


Flere av de kjente kunstnerene leide Bateaux Lavoir som studio, den mest kjente av de er Pablo Picasso.


Pablo Picasso må være den personen som egentlig har verdens lengste navn, du kan telle hele tjue ord i navnet. Spesiell er også kunsten, han var både maler, tegner og skulptør og har flere stilarter i sine verk. Han eksperimenterte med ulike teorier, teknikker og ideer og fikk et godt rykte. De kunstneriske prestasjonene ga han anerkjennelse og en stor formue han kunne nyte godt av i løpet av sin levetid.







I hjertet av området finner du stedet som gir deg en landlige følelse, det finnes nemlig en vingård i Paris! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så den, den satt liksom prikken over ien. Det produseres fortsatt vin på den eneste gjenværende vingården, som før var en av mange. Innhøstingen er i oktober og avsluttes hvert år med en stor fest. Pengene som samles inn av rådhuset doneres til en god sak. Produksjonen utgjør mindre enn 2000 flasker per år. Hver sesongvin bærer et navn knyttet til historien av huen som Dalida og Moulin Rouge.














Sjarmerende og inntrykksskapende er også de små tingene som søte sjarmerende scootere, gammeldagse karuseller og gatecafeer fulle av glade mennesker. Det er med på å skape den gode følelsen du får av å vandre rundt i Montmartres magiske gater.



Noe annet som er gammelt er den siste gjenværende vindmøllen i Paris, som nå brukes som restaurant. Tidligere var hele området dekket av vindmøller, og de ble blant annet brukt til å finne vindretningen. Sjarmerende at den fortsatt er her og vedlikeholdes, den er også gjort udødelig av flere malere på maleri.


Kan du se de tre figurene på veggen? Det er visstnok en gruppe mennesker som reiser rundt i ulike byer å fester disse figurene i kjente byer. Etter å ha blitt obs på de, har vi faktisk sett figurene flere steder. Har du hørt om det?



Saint Denis var biskop av Paris i det tredje århundre, han var en kristen martyr og helgen. Han led martyrdøden etter at hans hode var kappet av, og det sies at han da plukket opp hode å gikk mens han holdt en preken hele veien. Derav navnet hodeløse Saint Denis.



Skulpturen av Dalida, en kjent italiensk sanger som levde mesteparten av sitt liv i Frankrike, står i området. Hun strutter med sine gullpupper, og det er fordi alle turister berører de. Hun startet sin sangkarriere uten at noen hadde tro på henne, hun endte opp med å være den førte sangere som solgte til diamant, den førte som fikk musikkvideo og hadde et stort publikum blant homofile. Derav skal det bringe lykke å gni henne på puppene, noe jeg selvfølgelig måtte prøve.












Bydelen ligger på en liten hau, og gir dermed en vakker utsikt utover byen. Navnet kommer av noe som ikke er like vakkert, det stammer nemlig fra tiden hvor martyrer ble torturert og drept her. På det høyeste punktet i byen ligger den hvite kirken Sacré-Coeur. Kirken er rett og slett pen, og den hvite kåpen kler henne godt. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at den minner meg om Taj Mahal med sine runde kupler. Du kan ta heis opp til kirken, men det er ikke lange veien å gå opp dit. Trappen rundt kirken fungerer som et samlingspunkt for både turister og innbyggere, og det er ofte underholdning i en eller annen form her. Sist gang jeg var her sto det en dame å spilte de vakreste sanger på harpen sin, nå kunne vi sitte i trappen og nyte sang og gitarspill fra en flink mann. Legg forresten merke til grisen på det andre bildet.








Like bak kirken finner du fortryllende gater med mange restauranter. Her konkurreres det om hvem som har de rimeligste tre rettene, og  atmosfæren slynger seg i gatene. Husene, bordene, dukene, kelnerne - er akkurat sånn som de skal være i Paris. Det er vakkert her!



  
Dersom du tok bakken opp til kirken og ikke heisen, fant du ut at denne bakken var det eneste stede du kunne se Eiffeltårnet herfra. Vi bestemte oss at vi måtte se på det glitrende tårnet her klokken 23. Det begynte tidlig å fylle seg opp med folk, og de som kom sent fikk ikke sett noen ting - så vær tidlig ute, et kvarter holdt når vi var der. Lysshowet er nydelig, sesielt likte jeg glitteret som sendes over hele tårnet!


Å avslutte kvelden i trappen ved kirken er veldig romantisk. Franskmenn kjører opp hit på sin scooter for å ta seg en pils, mens de ser utover den fine byen sin. Det er akkurat passe mørkt, du kan høre latter, sangspill og skåling. Du kan ikke unngå å støte på de som selger øl i trappa, slå til - det er magisk.

Follow Kjærester på tur

2 kommentarer:

  1. Ah Montmartre!:) Dit vil jeg også bo når jeg drar til Paris igjen!hehe. Har faktisk mine fineste minner derifra selv om jeg var 9 år gammel. Elsker denne franske atmosphæren med de trange gatene, gatekunstnerne som har stilt ut bildene sine, søte vinduene og gatekafeene!:) Morsomt at dere har fått med dere denne bydelen!

    SvarSlett
  2. Det er så deilig å skrive innleggene og mimre tilbake, og ikke minst blir jeg så glad når jeg da også får andre til å mimre tilbake til sine reiser <3

    SvarSlett