Paris, dag tre

En vakker frue skulle besøkes og et stort tårn skulle bestiges. Vi hadde store forventninger til dagen, som skulle vise seg å bli så bra at tiden ble glemt.

Notre Dame de Paris, som på norsk betyr vår frue av Paris, er en av de førte gotiske katedralene. Kirken har utrolige detaljer, og det er et syn å studere alle figurene. Du skal visstnok finne hodeløse Saint Denis, som jeg har nevnt før, blant en av figurene. Du må for all del vandre rundt kirken, så vel som du må besøke den inni. Jeg synes kirker med stjernehimler inni er utrolig vakkert, og ikke minst er fargerike vinduer som sukker for mine øyne.

 

I bakhagen finnes nesten like mange typer roser som det finnes figurer på kirken, jeg luktet meg fram til min favoritt. Den skal jeg fylle hele hagen min med en gang i fremtiden.

Med sin høyde på 324,8 meter og over 5,5 millioner besøkende mennesker hvert år, er Eiffeltårnet et symbol på Frankrike. Tårnet var opprinnelig ment for kun å stå i 20 år som en hyllest til hundreårsdagen for den franske revolusjonen. Tårnet viste seg å være verdifullt for telekommunikasjon, og ble derfor stående.

 

Effeltårnet er omslynget av en frodig grønn park med vann og trær. Vi fikk fort øye på en skilpadde ved det ene vannet, og på hjemturen sto den fortsatt på samme sted.

 

 

Allerede fra dag en i Paris hadde vi bestemt oss for at en piknik hørte hjemme i den franke byen, og etter besøk i flere parker bestemte vi oss for at parken foran Eiffeltårnet ville være det perfekte stedet. Hva er vel ikke mer romantisk enn å nyte en fersk fransk bagett, med pesto og spekeskinke akkompagnert med et glass lokal vin under et tre foran symbolet på Frankrike. Vi handlet selvfølgelig varene på ekte fransk måte.

 

 

 

Etter en god lunsj hadde klokken gått i fra oss, det var kun kort tid til toget til Amsterdam skulle gå. Vi kunne ikke forlate byen uten å ha besteget Eiffeltårnet. Etter å ha vurdert køen fant vi ut at det var kortest kø til trappen. Heiskøen var såpass lang at det faktisk ville ta kortere tid å klatre opp de 1 665 trappetrinnene.

Vi sprang opp, mens vi tenkte på sekkene som var oppbevart på togstasjonen, reservasjonen til toget som ikke var gjort og det inderlige ønsket om å rekke alt. De 1 665 trappetrinnene gikk som en lek, vi ble verken rammet av rennende svette eller andpustent - men møtte dog på andre som ble det.

Vel oppe blir du møtt av en vakker utsikt. Du ser utover den vakre byen, og best av alt er det å stå her etter alle de fine opplevelsene du har hatt i byen. Du kan peke og mimre og ikke minst skape den store oversikten over byen før du forlater.

Du kan velge mellom tre plan hvor du kan nyte utsikten, hvor det andre planet er en fin restaurant.  Selvfølgelig behøver man ikke å å velge det øverste planet for å få det fine bildet, men vi bare måtte. Ikke glem å få med deg det flotte lysshowt klokken 23.00 hvor 20 000 lyspærer glitrer over tårnet. Gjerne fra Montmartre som jeg nevnte i innlegget til dag to.

Klokken nærmet seg avgang for Amsterdamtoget og vi la på sprang til nærmeste metro. Vips sto vi på togstasjonen med sekkene på, men reservasjonskøen var uendelig lang. Vi stilte oss opp i køen, og kun få minutter før avgang var det vår tur. Det var ikke flere ledige plasser til Interrailpassasjerer. Vi ga oss ikke så lett, gikk bort til toget som var i ferd med å ta av fra perrongen. Vi møtte på en søt liten konduktør som lot oss sitte i restaurantvognen, til en saftig pris! Vår dyreste reservasjon hittil på denne turen, og det skyldes i stor grunn at  det var et privat togselskap.

Til gjengjeld for all vår uheldighet skulle det vise seg at ombord var også et utdrikkingslag. Utdrikkingslaget besto av mannfolk i afroparykker og fargerike skjorter. De hadde med seg mat, drikke og gitar. De tok etterhvert over hele restaurantvognen, til eiernes store fortvilelse. Vi ble fort med på festen og vartet opp med både spennende mat og god drikke.

Morsomste togturen vi har hatt hittil. Raskt gikk den også! Av flere grunner.