Du finner over 48 pattedyrarter i parken, ville elefanter, gibbonaper, hjort, bjørn, villhunder og katter. Mer enn 187 typer fugler, tusen ulike sommerfugler og insekter og verdens største blomst, Rafflesia. Den står i blomst i januar og februar.
Parken tilbyr mange aktiviteter. Du kan ri på elefantryggen, gå på bena, padle i kano eller kjøre bil gjennom jungelen. Jeg har alltid drømt om å besøke den ukjente jungelen, og vi kombinerte elefantridning og kanopadling.
På vei til parken kjørte vi innom et fargerikt marked for å kjøpe bananer til elefantene, vi må jo skjemme de litt bort. Det var ingen turister i området, og ingen kunne engelsk. De pekte på pengene våre for å fortelle oss hvor mye det kostet. Vi kjøpte en klase, og betalte skremmende lite jeg fikk nesten dårlig samvittighet.
Jeg drømmer meg bort på markeder, det er noe med det yrende folkelivet, alle de nydelige fargene og de eksotiske produktene. Det er fint å smake på nye frukter, se på de lokale som har høstet grønnsaker og barna som springer lekende rundt. Thaidamene passer på å kjøle ned fisken ved å helle store bøtter med is over den, det et ingen elektrisitet på markedet, og i den varmen smelter isen raskt. Jeg blir i godt humør.
Bananene må smakes på, de er små, faktisk de beste jeg har smakt. Det er en helt annen smak enn de man kjøper hjemme, og de er full av svarte steiner. Det får meg til å undre over hva de har gjort med de vi kjøper i butikken hjemme.
Vel fremme hos elefantene får vi hilse på elefanten vi skal ri med. Vi må bestige ryggen ved å stå på et høyt platå og setter oss på hvert vårt sete. Så skal de ta bilde av oss. Elefanten snur hodet opp for å se på oss, så snur han det ned igjen. Han slenger snabelen bak i min retning og blåser ut! Jeg får ansiktet fullt av snørr! Gjett om det ble et fint bilde.
Hver elefant har en passer som de kjenner hele livet. Det er denne personen som har ansvar for å oppdra elefanten og passe på at elefanten har det bra. Vi ble fortalt at elefantene tas ut i ferie slik at det ikke alltid er de samme som er på jobb.
Det jynger fra side til siden det er ikke så lett å ta bilder da vi beveger oss så mye. I tillegg har vi fått en skikkelig ramp. Han vil ikke gå på stien, han skal ut i skråningen og jeg er livredd for å dette ut. Det er tydeligvis normalt for passeren snur seg og smiler. Elefanten vår tar tak i trær og planter med snabelen. Han hiver snabelen opp på hodet og grenene treffer oss på tærne. Slik fortsetter han et stykke, for å bli kvitt fluer på hodet.
Når vi kommer til en elv får han lov til å vasse i den med oss oppå, da blir han i godt humør. Vi fortsetter opp en bratt lang sti, og jeg ser selvfølgelig for meg at vi skal dette bakover - men det går helt fint.
Vi stopper ved et nydelig vannfall og elefanten får hvile mens vi bader. De er virkelig søte der de står sammen de store dyrene. En elefant kan veie opptil 10 tonn! Du kan se i øynene deres at det bare er ærlighet og fornuft i dem. De har et godt øye til flokken sin, og sin passer. Elefanten vår kjærtegner både de andre elefantene og passeren med snabelen, det er søtt.
På vei tilbake sitter passeren på hodet til elefanten et lite stykke. Det var et kunstverk å se hvordan han kom seg opp hit. Han brukte elefantsnabelen som trapp, og elefanten heiste han opp.
Tilbake til utgangspunktet får vi vite litt fakta om elefantene og hvordan de bor her i nasjonalparken. De har ulike aktiviteter, skolegang og oppgaver som iverksetter dem. Visste du forresten at en elefant går gravid i 22 måneder?
De som hadde lyst fikk også mate de, og vi ble vist hvordan vi kunne gi bananene vi hadde kjøpt inn. Du skal aldri ta hånden raskt tilbake, men holde den frem helt til bananen er spist opp. Hvis ikke kan elefanten føle seg truet, og slå etter deg med snabelen. Den store kraftige og muskløse snabelen skremte meg, og jeg klarte holde hånden frem lenge - men det gikk fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar