Paris, dag en

Med bankende hjerter og brusende blikk vandret vi rundt i Montmartre for å finne hotellet vi hadde bestilt for våre vakre Parisdøgn. Mørket hadde senket seg, det var yrende folkeliv i gatene og de nydelige gatecafeene var fulle av mennesker. Det var en deilig atmosfære som fikk oss til å slappe av, og det var en følelse av å være i en annen verden - et annet univers. Paris er rett og seltt et bankende hjerte med sjel og sans. En lekrere damer skal du lete lenge etter.

Tilfeldigheten var med oss da vi bestilte hotell i Montmartre. Vi var egentlig på jakt etter noe midt i sentrum, men det var dårlig standard i forhold til prisen så vi ende opp litt utenfor. Likevel var det bare noen få minutter, så sto vi under Eiffeltårnet. Og glad er jeg, for denne bydelen var noe helt for seg selv. Jeg ble rett og slett forelsket.

Det ble tilbrakt flere kvelder på en slik en, det var lite turister og mange lokale. Prisene på drikken varierte etter hvor du valgte å nyte den, stående ved baren var billigst - mens det var dyrest ute på fortauet. Fargene, møblene, musikken og lukten satt meg rett tilbake i stemningen med en gammel film. 

Vi oppdaget fort at Paris var en stor by, og da mener jeg store avstander. Da er det godt å ha metro på hvert et hjørne som kan ta deg over alt! I sentrum bor det faktisk to millioner mennesker, og det er klart at du da blir møtt av mange vakre kvinner med siste mote. Spennende! Vi delte opp sightseeingen i tre deler, slik at vi fikk sett mest mulig av byen første dagen for å få en oversikt, vandre rundt i Montmartre andre dagen også Eiffeltårnet med piknik og Notre-Dame tredje dagen.

Latin Quarter er et annet fint område i Paris. Området har sitt navn far studenter som snakket latinsk, og er forbundet med kunstnere og den bohemske livsstilen. Flere cafeer, sjarmerende bokhandlere og klesbutikker satt sitt preg på området. Fontenen Place Saint-Michel fungerer som senteret i bydelen.

Vi startet med en kaffe to-go på en kaffebar, vi sto begge med to store spørsmålstegn i øynene da vi fikk servert espresso i et lite plastbeger som vi kunne ta med oss. Det er vanskelig å venne seg til at de har helt andre kaffevaner enn oss. God var den iallefall. 

Vi vandret langs Seinen som svinger seg igjennom hele byen, den har hele 37 broer i sentrum og det kjører sightseeing båter frem og tilbake. Vi fikk høre at elven er så forutrenset at det er strengt forbudt å bade der. Hopper du i elven, kommer det en politibåt med en gang og du får en kraftig bot.

Langs elven er veggene dekt med diverse ansikter med de rareste ansiktsuttrykk, og du finner store ringer. Ansiktene skal være skåret ut under en fest for mange år tilbake, du kan se flere som har antydning til å være bedugget og til og med noen som er på vei til å kaste oppe. Ringene er også fra gammelt av og ble brukt til å stanse vikingskip som skulle ta seg inn i byen. Det ble festet kjettinger i ringene på den ene siden og over til den andre, når båten så kom innover elven ble kjettingen dratt opp og masten ødelagt.

I Paris er det hele 17 Universitet, vi gikk forbi det første Universitetet som var en svært vakker bygning. De fleste undervisningene her foregikk i starten kun på latinsk og ofte ute i det åpne rom. Før Universitetet ble stiftet i 1200, et av de tidligste stiftet i Europa, foregikk det undervisning på høyere nivå i Notre-Dame.

I den siste scenen av Sex og singelliv filmen befinner Carrie og Big seg i Paris, og da kan du se de på denne broen. Broen fører mellom Universitetet og museumet Louvre. Må innrømme at jeg ikke hadde like fine høye hæler som Carrie når jeg vandret over broen.

Vi var ikke inne i Louvre, men det var fantastisk flott å gå rundt det store museumet. Og når jeg sier stort, da mener jeg virkelig stort og det beste blikket på hvor stort det er får du i Eiffeltårnet. Louvre er vardens største museum og det mest besøkte kunstmuseet i verden, årlig besøker åtte millioner mennesker museumet. Vi er dessverre ikke så kunstinteressert, så vi brukte ikke tid inne - kanskje interessen kommer med årene. Vi fikk imidlertid med oss sporene fra Da Vinci-koden.

Vi så morsomme benker.

Vandret i fine aleer. 

Studerte vakre Opéra Garnier fra 1875 i barokkstil.

Så på fine kirker.

Besøkte gaten Saint-Honore og tittet inn vinduet på verdens dyreste sjokolade.

Fant drømmeleiligheten, med fantastisk verandra på toppen! Tenk å sitte der å nippe vin omringet av blomster og fransk atmosfære.

Besøkte unike butikker.

Den store parken Tuileries Garden fasinerte oss med sitt store område, vakre skulpturer og hus, labyrinter, og appelsintrær. Ikke minst fascinerte den oss med all sin historie. Den ble designet av en landskapsarkitekt fra Firenze ansatt av en kvinne som ville flytte til hagen etter sin manns død. Hagen ble designet i italiensk stil. Hagen har etter dette gått i arv i kongefamilien. Den første kongen som eide hagen forsøkte å starte silkefabrikk i hagen ved å dyrke silkelarver, etter et mislykket forsøkt ble hagen brukt til avslapping. Neste konge brukte hagen som  jakthage, han fylte hagen med dyr og jaktet på de. Det ble også opprettet rideskole i hagen. Grunnet borgerkrig ble kongen etterhvert utvist fra hagen. Neste konge hadde visstnok vett til å ferdigstille slottet i hagen og startet et nytt landsskapsprosjekt slik at hagen skulle ha en fransk stil. I 1667 ble hagen åpen for alle, og ble benyttet til show og fester.

Place de la Concorde har to like stenhus hvor det til høyre er et luksuriøst femstjerners hotell, Hôtel de Crillon, og det til venstre er French Naval Ministry. Vinneren av Tour de France får overnatte på dette hotellet, og det er her du kan se vinneren stå på balkongen med champagneflasken og vinke.

På plassen er også Franskrikes eldste monument, Luxor Obelisk. Det var en gave fra Egypt, de ga oprinnelig to slike søyler til Frankrike og den første kom frem i 1833 mens den andre sto igjen fordi den var for tung å frakte. I 1990 ble den gjenværende søylen formelt sett gitt tilbake til Egypt.

Assemblé Nationale.

Deilig med en pust i bakken i skyggen, for her var et varmt altså! Veske måtte fylles på, og over hele byen var det fontener med renset vann. Vi drakk det, og vi ble ikke syk.

Som en trekløver ligger Grand & Petit Palais, Grand Palais og Les Invalides. Sistnevnte ligger på andre siden av elven, men du ser alle innen rekkevidde. De er alle tre verdt et besøk kun for å se på de fantastiske bygningene.

 

Shopping i Champs- Élysées ga ikke så mye i posene, men kjæresten fikk kjøre racerbil og du skulle sett hvor konsentrert han var! Og sjeleglad var han også, det var virkelig en stor opplevelse for han som jeg stadig hører han snakker om. Jeg fikk han med meg rundt på litt vindushopping etterpå, litt shopping må jo gjøre opp for bilkjøring. Vi så på menner i pingvindress som åpnet dørene for fine damer, limousiner som parkerte rett ved Dior inngangen og gullporter som voktet butikker og hus. Laduree måtte besøkes for å smake på de herlige makronene i alle verdens farger.

Triumfbuen hedrer de som kjempet og døde for Frankrike i den franske revolusjonen og Napoleonskrigene, med navnene på alle franske seire og generaler innskrevet på sin indre og ytre overflater. Buen ligger i et stort kryss i enden av gaten Champs- Élysées. Det er faktisk det eneste krysset hvor et forsikringsselskap ikke vil dekke deg om du har en ulykke. I snitt er det en kollisjon annenhver time! Det brenner også en evig flamme til minne om de uidentifiserte soldatene i de to verdenskrigene. Flammen har kun vært slokket to ganger, den ene gangen var det en full mann som sto og tisset på flammen og den andre gangen var det en som slokket den da han var redd for at det brant! Godt å være opplyst når man skal hit.

Fra Triumfbuen kan du se over til den moderne bydelen hvor det er en ny moderne bue som huser kontorer. Jeg har vært i Paris tidligere og mente fast bestemt at vi hadde gått fra den ene buen til den andre, så dette skulle jeg ha kjæresten med på. Det viste seg at synet kan bedra! Vi gikk og gikk, men kom aldri frem. Jeg prøvde å holde humøret oppe med is-stopp, men vi så at tiden gikk. Da vi endelig innså at vi ikke kom nærmere bestemte vi oss for å ta metroen, men den var ikke så lett å finne plutselig. Vi hadde gått forbi et skilt med Paris hvor det var en strek over, var vi utenfor bygrensen? Vi huket tak i mennesker for å høre hvor metroen var, etterhvert fant vi frem - men det var ikke samme metro som i sentrum. Ingen kunne engelsk, det var ikke engelske kart - vi var helt hjelpesløse. Damen i skranken kunne ikke hjelpe oss, og snakket bare fransk. Vi fikk kommentarer om at vi ikke hadde noe å gjøre i Frankrike om vi ikke kunne Fransk.. Vi ville bort og hoppet på et tog, så tok vi sjansen og hoppet av. Vips sto vi mellom en hau med skyskrapere. Den moderne bydelen. Ingen bygninger skal være høyere enn Eiffeltårnet i sentrum, derfor samles skyskrapere i dette området.