Manchester

En jul uten fotball i England, er vel som en jul uten ribbe og pinnekjøtt for oss. Besøket i England i juletider kunne derfor ikke gå fordi uten å få med seg en fotballkamp.

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ta toget fra London til Manchester. Kampbilletter og hotell var bestilt, og togrutene var sjekket opp. Det gikk flere tog til Manchester dagen vi ønsket å reise på, og vi stresset derfor ikke med å bestille dette. Noe vi skule komme til å angre på.

Etter en sen middag i London gikk vi til togstasjonen for å kjøpe billettene. Prisene på togene var fordoblet fra vi hadde sjekket hjemme, til vi sto på togstasjonen dagen før avreise. Hvorfor hadde vi ikke bare bestilt hjemme i ro og mak på pcen? Vel, vi ville få mest mulig ut av London og visste ikke hvilket klokkeslett vi ville være klar for avreise før vi hadde vært noen dager i London.

Vel fremme i Manchester etter en fin togtur befant vi oss i lobbyen på Britannia Hotel. Hotellet minte om Harrods utenfor, både med sin arkitektur og sine lys om kvelden. Neste plan på programmet var å få tak i kampbillettene som skulle deles ut av en mann på et gitt hotell. Vi hadde bestilt billettene gjennom supporterklubben til Manchester United. Uten å vite det foregikk utdelingen av billettene på vårt hotell, snakk om flaks.

 

 

  

Vi fikk derfor plutselig godt tid til å se oss rundt både i alle hotellets ganger og i Manchester sentrum. Like ved hotellet lå Chinatown med flere asiatiske restauranter, spesielt fint var det her når mørket hadde lagt seg og de fine dekorasjonene lyste opp.

I sentrum var det juledekorasjoner over alt, og vi passerte et kor som sang julesanger - nydelig.

 

  

Vi fant et enormt shoppingsenter, med egen tvskjerm som kunne guide deg rundt til butikkene ved å tegne opp streker for hvor du skulle gå. Utenfor senteret lå Manchester sitt eget Manchester eye, litt mindre enn London eye kan man vel si, men vel så sjarmerende.

Urbis og Manchester Cathedraler er to flotte byggverk fra to helt forskjellige tidsepoker som er verdt et besøk. Urbis er en skjev bygning som holder utstillinger av like kul karakter som bygget selv.

Før avgang til kamp fikk vi tid til å smake på pepperkakene og kaffen som sto fremme til oss på hotellet. Hva er vel bedre å slappe av på sengen etter litt shopping.

Vi kunne ta metrolinken, sammen med mange andre med samme ærend, direkte til Old Trafford og fant raskt plassene våre etter et besøk innom megastore. Hvor de solgte alt fra drakter til reinsdyrhorn med Manchester Unitedlogo på. I kioskene inne på stadion fikk du kjøpt øl, og vel uvitende tok vi med oss hver vår flaske og satt oss ned på tribunen. Vi så på maskotten som sprang rundt og kysset på målet og bakken og spillerne som varmet opp. Plutselig kommer det en vakt bort til oss og lurer på hvor vi er fra. Vi forteller at vi er fra Norge, og han bemerker at det kanskje er lov til å drikke øl på tribunen i Norge - men ikke i England.. han skule bare visst.. Vi ble henvist til noen bord utenfor kiosken, hvor det visstnok var det eneste stedet du kunne nyte øllen. Greit nok, så lenge du er klar over det..

 

 

Stemningen var til å ta og føle på under hele kampen! Vi var med på flere av heiaropene og så beundrende på gjengen bak mål. Heldigvis ble det seier for oss, og vi har aldri vært så glad!

  

 

Stømmen ut av stadion gikk som en lek, plutselig var vi ute uten å ha stått slille et eneste sekund. Imponert over hvor raskt de klarte å tømme stadion. Politihester sto klar utenfor til å passe på at det ikke ble noen slosskamper. Vi tok turen innom en butikk som solgte fish and chips, noe av det ekleste jeg har smakt. Kunne ikke sammenlignes med den gode vi spiste i London. Folkemengden fylte hele gaten og beveget seg mot metrolinken. Her sto det også vaker, klare til å passe på at hver vogn ble full før den kjørte avgårde.

Idet mørked hadde senket seg kveldne etter la vi turen innom to fantastiske julemarkeder. På det første befant vi oss inni en hytte med lukten av Mulled Wine i hele rommet, mennene var glade de hadde fått dratt med seg dama ut av butikkene og nå bare kunne nyte hverandres selskap. Det solgtes pølser som kom fra en enorm grill, og jeg fikk igjen oppleve smaken av pølsen jeg for første gang smakete i München - nemlig CurryWurst! Nam! Vi satt på slitte benker, barpersonalet var kledd i fine tyske kostymer og hytta var pynta i en sjarmerende stil. Jeg fikk kruset i hånda, og kjente varmen gjennom kroppen når jeg tok den første slurken.

Blide og glade vandret vi rundt i byen å så på de fine opplyste bygningene, juletrelyusene og mennesker med hendene fulle av poser. Idet vi gikk mot Manchester Town Hall skimtet vi et til julemarked med søte små boder og juletrær i alle fasonger. Jeg liker meg på slike markeder. Vi så på grisen som lå til grillings, en gjeng menner som var utkledd som julenisser og fine dekorasjoner. Vi koste oss.