Roma

Italienere er et herlig folkeslag som byr på sitt vakre land med åpne armer. De har en livsstil som imponerer, store familiemiddager, vin til måtlidene, rett og slett evnen til å nyte livet. De er sosiale, lidenakspelige og karesmatiske, og du kan lett ha en samtale uten at dere forstår hverandres språk. For ikke å snakke om den italiesnske maten. Gleden var derfor stor når vi bestemete oss for å besøke en av Italias mest romantiske byer.

For meg er våren den herligste perioden å reise på en weekendtur. Hjemme ligger det fortsatt snø i gatene, mens du kan vandre rundt i Romas bare gater med sol i ansiktet. Vi var her en vårhelg i april, gikk rundt i tskjorter og så på alle japanerne som gikk rundt i store tykke boblejakker.

Det er noe romantisk med våren. Ikke minst er det deilig å kjenne den fine vårlukten, og se grønt gress og fine blosmter. Småsko gjør meg glad og jeg elsker å sitte på gatecafe å kjenne varmen fra sola. Nye inntrykk, nye lukter og forelskelse.. Det er koselig å vandre i byen i fler timer, innom sjarmerende reasturanter, drikke god vin, snakke med nye mennesker og først bevege seg til hotellet når det er tid for å legge hode på puta.

Vi tok undergrunnen direkte til Colosseum, det var litt av et syn som møtte oss når vi kom ut. Rett foran oss var det store amfiteateret. Før avreise hadde vi sett filmen Gladiator for å få et innblikk i historien.

Colosseum er det største romerske amfiteateret og huset 55 000 tilskuere som beskuet gladiatorkamper, jakt og henrettelser. Under arenanen var det underjordiske ganger, maskineri, bur og dekor. I dag er gulvet på arenanen fjernet slik at du kan se alle disse gangene.

Inngangsbilletten til Colosseum gir også inngang til områdene rundt med de storslotte ruinene fra romertiden. Vi vandret igjennom Foro Romano, Platino, Campidoglio og Fori Imperiali. Foro Romano, som var den romerske republikks politiske, religiøse og handelsmessige sentrum, er virkelig hjerte av det antikke Roma. Vi koste oss og forestilte oss hvordan det var her i romertiden.

Arkeologer arbeider fortsatt på området, og har i de senere tid funnet flere nye ruiner. Vi fikk besøke et underjordisk hus som var så gammet og skjørt at de bare slapp inn fire om gangen. Det var helt forbudt å bruke blits ved bildetaking for å beskytte fargene på vegger og tak.

Fra Colosseum bortover en lang strak gate kommer du til Piazza Venezia. Huset var under restaurering når vi var der, men de nydelige fontenene på siden kunne vi se. Jeg trodde først dette var Fontana de Trevi så fin som de var.

På vår byvandring havnet vi titt og ofte innom en isbar, hvem kan motstå den delikate isen.. Ikke minst når den er like deilig som den ser ut. Den smaker aller best om du deler den med kjæresten, gjerne ved en forntene eller i parken Circus Maximus. I romertiden var dette en stadion for vognløp, og den avlange fasongen er beholdt. Området rommer hele 250 000 mennesker, en fjerdedel av Romas befolkning. Her kan du traske i nøttene på bakken, se på joggerne eller kysse kjæresten på en benk.

Når det nærmer seg kveld og det er tid for å nyte italiensk mat med god vin, liker vi oss på de enkle og lokale restaurantene. Gjerne familierestaurantene hvor sønnen driver restauranten, mens gamlemor og gamlefar sitter og nipper vin og snakker med gjestene. Maten smakte hjemmelaget her, og atmosfæren fikk et helt spesielt preg. Det er ingen hemmelighet at Italaia er mest kjent for pizza og pasta. Jeg spiste verdens beste carbonara på en av disse sjarmerende restaurantene, fersk pasta med hjemmelaget fløtesaus. Sammen med en lokal vin kan det ikke bli bedre.

Like ved hotellet lå en liten pizzabar, drevet av en eldre mann. Her tittet vi ofte innom på vei hjem, og hadde gode samtaler med han til tross for at vi ikke han noe italiensk.  Han serverte Romas beste pizza, rykende fersk.

Italiensk mat er for meg like lidenskapelig som italienere. Det er virkelig nytemat og passer perfekt sammen med kulturen i Italia. Alt etter hvor i Italia du er varierer det hva som er områdetst spesialiteter. Maten i sør har det mest typiske middelhavspreget, med blant annet smaker av olivenolje, ansjos, kapers, oliven, hvitløk og chili. Sør-Italia er også størst og best på tomatsauser, både til pasta, pizza og hovedretter. I nord setter i stor grad melkeprodukter sitt preg på kokekunsten. Ost, fløte og smør gjør maten både tyngre og rundere i smaken.

Bruschette, Foccaccia og Tiramisù smakte helt utsøkt i sitt hjemland. Og Antipasto ble nytt til et glass vin før maten i ekte italiensk stil. I Roma spiser de gjerne middag i nitiden, etter at de har vært ute med venner og drukket en apertivo. Ikke bli overrasket om restaurantene holder stengt mellom fem og syv, da er det ingen italienere som spiser middag.

Uterestauranter var det også i april, noen med oppvarmede telt, andre uten. Her nøt vi et glass til gitarspill. Livet er hærlig.

I Vatikanstaten finner du pavens talerhus Basilica Di San Pietro. Det er virkelige en vakker kirke, med en nydelig kuppel på taket. Vaktholdet her er sveitsiske vakter i lekkre uniformer. Yrende folkeliv på plassen, og en lang inngangskø fikk oss til å tenke at vi skulle vært tidligere ute. Likevel gikk køen fort og plutselig var vi inne i den store kirken. Kuppelen kan bestiges, og vi tok trappene fatt. Det var rart å klatre i kuppelens trapper da de er skjev på grunn av formen. En slående vakker utsikt over Piazza San Pietro åpenbar seg når vi kom ut på taket, og bak oss en nydelig blomsterhage.

Er du i Vatikanstaten må du ta turen innom det fantastiske Vatikanmuseet. Det er bygget slik at du blir ledet inn til Det sikstisnske kapell. Maleriene her tok pusten fra meg. Jeg satt lenge å så på alle detaljene. Dybdemaleri ble en stor favoritt, du ble ledet inn i motivet på en unik måte. Det berømte taket malt av Michelangelo over fire årsperioder er også her. Utrolig vakkert.

Pavens hus er Castel Sant Angelo, som tidligere ble brukt som borg, kaserne og fengsel. Det går en underjordisk gang fra Basilica Di San Pietro og hit.

Rundt hvert ett hjørne i Roma sjuler det seg en lokal deliaktessebutikk. Det er en fryd å vandre inn her å se på alle de gode ostene, kjøttet som henger ned fra taket og slakteren som står der i forklet sitt. Jeg får vann i munnen. Det ligger vinflasker i kurver, og nytelseslysten stiger frem. Vi handlet med oss litt god mat fra en av disse sjarmerende butikkene og tok turen til parken Doria Pamphili.

 Delikatessebutikken Volpeti er verdt et besøkt for den nydelige osten, og det farkerike matmarkedet Campo De Fiori byr på sanseopplevelse.

For å komme oss til parken gikk vi gjennom boligstrøk med blomstrende gater. Vi satt oss ned på en benk for å nyte den varme sola, så på unger som lekte i gatene, og fikk følelsen av å ha kommet ut på landet. Da parken endelig åpenbar seg var vi klar til å smake på den gode maten. Vi fant vakre fontener og et palass i parken. I enden åpenbar det seg en fantastisk utsikt over byen, her ble vi sittende å se utover, hånd i hånd.

De smale gatene som slynger seg rundt i byen med scootere som suser avgårde er et vakkert bilde på Roma. Rundt hvert et hjørne er det en ny skatt, det er ikke bare de kjente bygningene som er verdt å se. I hvert strøk ligger det en nydelig kirke, Santa Constanza må du ta turen til. Brosteinsgater leder inn til Fontana di Trevi. Jeg trodde, som nevnt, at vi hadde besøkt denne fontenen tidligere. Det skulle vise seg at Fontana di Trevi ikke kunne måle seg med denne, for Fontana di Trevi er virekglig stor og vakker. Kaster du en mynt i fontene med ryggen til, er du sikret å komme tilbake til denne vakre byen.

Det gir ro i sjela når man sitter på de fine gatecafeene på Piazza Navona, og ser utover barokkens juveler. Plassen har en avlang elegant form som tilsvarer stadion som en gang var her. I nærheten er Pantheon, med en enorm kuppelen med hull i. Det regnert når vi var der, men det åpne hullet førte ikke til at vannet rant inn. Kuppelen ble konstruert for over 2000 år siden i helstøpt form. Like bak Pantheon finner du min favorittkirke, Santa Maria Sopra Minerv. Du finner den ved å se etter en obelsk båret av en elefant. Kirken minner meg om en vakker nattkirke med stjerner i taket.

Vi trosset regnet og besøkte Romas største park Villa Borghese, som vi omdøpte til hjerteparken på grunn av formen. Hjerteparken var et magisk sted, her var det en vakker innsjø med et opplyst tempel og søte ender. Parken har sitrusfrukthage, blomsterløkhage full av krokus, pinseliljer og svibler, og meridianhagen hvor fioler og tulipaner står i blomst. Virkelig vidunderlig.

En annen fin park er Pincio, som gir en vakker utsikt over Piazza Del Popolo. Som et speilbilde av seg selv leder tre shoppinggater ut fra denne plassen. I en av de tre gatene fant vi oss en koselig restaurant, våte og kalde av regnet var det godt å varmet seg på en skummende cappuccino. Ingen kan lage denne drikken slik som Italienere!

Spansketrappene er et samlingspunkt og leder opp til en kirke. Her sitter ungdommer med gitar og synger, unger løper opp og ned, og selgere titter frem fra alle kanter. På dagtid preges trappen av store lekkre blomster i potter, mens de blir ryddet vekk om kvelden. Du kan kjøpe deg kastanjer fra en selger like ved og nyte folkelivet.

Testaccio og Trastevere er to områder med liv og røre. Her finner du restauranter, barer og nattklubber. Vi danset natten inn i Testaccio. Pass på at du vet hvordan du skal komme deg hjem.

Vi hadde tidligere sett fotballkamp på en bar, og det var de som tipset oss om Testaccio. Klokken nærmet seg midnatt og vi tok en taxi for å spare tid, når vi skulle hjem fant vi ingen taxi i gatene. Metroen like ved var stengt, så vi ble gående rundt for å lete etter et busstopp. På vår vei passerte vi en vakker opplyst pyramide og en mann på en benk. Han bemerket at det så ut som vi hadde forvillet oss.

Mannen skulle vise seg å bli vår reddende engel! Ikke bare tok han bussen hele veien sammen med oss, han fortalte oss gode historier om Roma. Vi var klar over at han kunne ha andre intensjoner enn å følge oss trygt hjem, men alt gikk fint. Når vi kjente oss igjen forlot han oss, og ønsket oss en fin tur videre. En ting måtte vi imidlertid love, sende han bilder av vakre Norge.

Utenfor et vakkert hotell skulle vi en kveld være så heldig å møte på to store skuespillere, i anledning en filmpremiære.

Vi hadde en fantastisk langhelg i denne romansitske byen. Det er ikke uten grunn den heter Amore baklengs!