Beijing - maten

Maten i Beijing var generelt veldig god, og helt annerledes enn all kinamat vi spiser hjemme i Norge. Eneste problemet med restaurantene var at de fleste kun hadde menyer på kinesisk. Vi pekte i vei og var utrolig nok heldige med valgene. Ofte kunne vi gå i timevis for å finne en restaurant vi hadde lyst til å spise på. Når matlysten meldte seg var det ofte tilfeldig hvilke områder vi var i. Og med en annen standard enn det vi er vant med hjemme i Norge, er det ikke alltid en restaurant for oss rundt hvert et hjørne.

Vi var heldig å bli kjent med en kineser som var med ut oss for å spise, og han plukket ut fra menyen mat han mente vi måtte smake. Vi spiste hot pot, en stor gryte fylt med olje og krydder, med masse tilbehør til. Han plukket ut tilbehør som han mente var tradisjonelt og godt. Det besto både av svinekjøtt, spekesinke, salat, sopp og innvoller. Det var også noen kuler jeg ikke aner hva var, samt noe som lignet på små blekkspruter. Det var ikke det beste måltidet vi hadde, men en opplevelse.

Vi oppdaget også nudler, hvor godt det kan smake. Etter lange dager samlet vi oss ofte i stuen på hostellet, bestilte nudler fra en takaway som kom kjørende med dette på scooter. En annen favoritt var dumplinger og vårruller. Ikke et måltid uten å smake disse utsøkte rullene! Vi måtte også smake den berømte anden de serverer. Den så aldelse saftig og god ut når vi fikk den på tallerkenen. Kreasjonen ble servert med den lange halsen og hodet. Og vi satt der med utsikt inn til kjøkkenet, hvor endene ble flådd og hengt opp etter beina.

Vi besøkte små tehus og kunne velge og vrake i alle tesorter. Jeg samlet opp ulike sorter for å ta med hjem, litt skeptisk for at jeg skulle bli fratatt dette på vår videre reide. Det er jo mye tørkede blader og blomster i disse tesortene, og jeg tenkte på at dette kunne bli nektet inngang i et annet land. Men det gikk bra hele veien gjennom Asia.