torsdag 5. mai 2011

Vaksiner

Vår reise på to måneder i Asia og Australia (se ruten her) krever at vi vaksinerer oss mot flere sykdommer. Det er lurt å være ute i god tid, da noen vaksiner krever flere doser.


Vi fant fire gode sider hvor det sto mye om vaksinasjon for utenlandsreise:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?MainArea_5661=5631:0:15,2386:1:0:0:::0:0&pid=233&trg=MainArea_5661 

Her kan du velge verdensdelen du skal reise til. Utenlandsreiser er kategorisert i to hovedgrupper, og en backpackingtur med lengre opphold vil være gruppe to. Det følger så hvilke vaksiner som er anbefalt for gruppe to, enkelte står derimot i parentes. Parentes rundt forkortelsen betyr at foreslåtte profylakse bør vurderes individuelt avhengig av reisetype og lokale geografiske og årstidsmessige variasjoner i sykdommens utbredelse. I tillegg må den reisendes helsetilstand, alder og tidligere vaksinasjonsstatus vurderes.

http://www.landsider.no/land/  Velg land, under menyen reiseinformasjon velger du innreise og helse. Her står det info om sykdommer ol. i hvert land.

http://www.who.int/ith/en/ Denne siden har også utfyllende og gode dokumenter om vaksinasjon. Du finner også kart over sykdommenes utbredelse her.

http://www.fitfortravel.nhs.uk/home.aspx En skotsk side utviklet av for reisende fra UK til utlandet. Siden har nokså like anbefalninger som i Norge. Gode kart over malaria utbredelse.

De tre siste sidene ga oss et grunnlag for å vurdere om vi skulle ta vaksinene som står i parantes på folkehelseinstituttet sine sider.

I tillegg fikk vi god hjelp fra vaksinasjonskontoret vårt i byen. Vi sendte en mail med stedene vi skulle besøkte, og de kom med anbefaling. Videre avtalte vi konsultasjon hvor vi sammen utviklet et vaksinasjonsprogram for oss. Vi bladde sammen igjennom bøker hvor spredningen av sykdommen var kategorisert i årstider. Det hjalp oss veldig til å velge vaksinene som står i parantes på folkehelseinstituttet sine sider. Imidlertid merket vi at det var svært nyttig å ha lest en del før vi kom til konsultasjon, da mye av vurderingen legges på deg.


Generelt bør alle være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Voksne som er grunnvaksinert bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot disse sykdommene ca. hvert 10. år. En reise til Australia krever ikke noe ytterligere enn dette. For vår reise i Asia anbefales det for gruppe to vaksine mot hepatitt A og tyfoid. Hepatitt B, BCG, rabis og  japansk encphalitt står i parantes. Etter vurderingen vår endte opp med å ta japansk encphalitt, tyfoid og hepatitt B. Grunnavaksinenen og hepatitt A hadde vi fra før. Japansk encphalitt har liten smittefarge, men den ble valgt ut da det er større fare for utbredelse av sykdommen i regntiden, og grunnet de farlige konsekvensene dersom man skulle få sykdommen. Hepatitt B ble valgt ut for å sikre at man skal slippe smitte dersom man havner i en ulykke og må på sykehuset.


Hepatitt A: Hepatitt A-virus (HAV) forårsaker akutt leverbetennelse. Smitte skjer vanligvis via forurenset drikkevann eller mat (salater, frukt, annen rå mat) eller ved indirekte kontakt. Det er også mulighet for blodsmitte i den perioden virus kan påvises i blodet (fra 3-4 uker før, til 4-5 uker etter sykdomsdebut)

For kortvarig beskyttelse mot hepatitt A trengs en dose. Fullvaksinasjon består av 2 doser intramuskulært med minst 6 måneders intervall.

Tyfoid: Tyfoidfeber er en alvorlig sykdom som skyldes bakterien Salmonella typhi. Symptomer er bla.  høy feber, døsighet, hodepine, fjernhet, utslett, kvalme, forstoppelse og diaré. Komplikasjoner kan være blødninger og tarmperforasjon. Inkubasjonstiden er 1-3 uker, avhengig av smittedose. Syke personer skiller ut bakterien i avføring og urin. Omtrent 10 % av tyfoidpasientene skiller ut bakterien i 3 måneder etter den akutte sykdommen, og noen blir kroniske bærere. Smitte skjer enten ved direkete kontakt fra person til person eller indirekte ved forurenset mat og vann. Risikoen for smitte øker ved nær kontakt med lokalbefolkningen og med økende lengde på oppholdet.

Du kan velge mellom kapsler eller sprøyte. Beskyttelse i størrelsesorden 70% inntrer innen 2 uker etter avsluttet vaksinasjon og varer i 3 år.

I og med at beskyttelsen ikke er 100% bør også forebyggende tiltak følges i områder med dårlige hygieniske forhold:
- bruke bare vann som selges på flasker, med forseglet kork
- unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt
- sørge for at hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat er godt gjennomstekt eller gjennomkokt
- sørge for at andre kjøttprodukter er godt stekt på overflaten
- unngå upasteurisert melkeprodukter
- vaske hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider.

Hepatitt B: Hepatitt B-virus (HBV) forårsaker akutt leverbetennelse som kan føre til kronisk bærertilstand. Virus finnes hovedsakelig i blod og i kroppsvæsker som sårsekret, sæd og vaginalsekret. Virus smitter ved blodkontakt (som stikk av blodig sprøyte, blodoverføring), ved seksuell kontakt og fra mor til barn før, under og etter fødselen. Skulle man bli utsatt for ulykker er vaksinen god å ha dersom man skulle behøve operansjon. Risikoen for å bli smittet øker med oppholdets lengde. Virus kan ikke trenge gjennom hel hud og det smitter ikke gjennom mat og drikke. Akutt sykdom begynner med influensalignende symptomer, magesmerter, kvalme og oppkast og etter hvert gulsott. Sykdommens alvorlighetsgrad varierer fra subkliniske tilfeller til fulminant sykdom med levernekrose.

Basisvaksinasjon består av tre doser. Intervallet er minst 4 uker mellom første og andre dose og minst 5 måneder mellom andre og tredje dose, intet maksimumsintervall. Personer med normalt immunforsvar som er vaksinert etter vanlig skjema trenger vanligvis ikke flere boosterdoser.

BCG: BCG er en vaksine mot tuberkolose. Den vanlige smittemåten er dråpesmitte fra en person som hoster opp bakterier. Sykdommen angriper oftest lungene, men kan angripe ethvert organsystem. Nest etter lungene angripes oftest lymfeknuter, urin- og kjønnsorganer, bein/ledd, bukhinne, tarm, hud og sentralnervesystem. Vaksinen inngår ikke lengre i barnevaksinasjonsprogrammet, har du tatt denne i ditt vaksinasjonsprogramm er det ikke behov for ytterligere påfyll.

Rabis: Rabies (hundegalskap) skyldes et Lyssavirus som gir encefalomyelitt hos varmblodige dyr. Rabies er primært en sykdom hos dyr, men kan også smitte til mennesker. Spyttet hos smitteførende dyr inneholder virus i varierende mengde. Bitt av rabid dyr er vanligste smittemåte. Vi fikk beskjed fra vaksinasjonskontoret at vaksinen bare er nødvendig om du skal jobbe med dyr. Du bør imidlertid unngå å ta på dyr, bli klort og la dyr slikke på åpne sår.

Japansk encphalitt: Japansk encefalitt overføres til mennesker ved myggstikk. Viktigste smittereservoar er gris og visse vadefugler. Smitteoverføring er stort sett begrenset til landsbygda, men enkelte tilfelle rapporteres fra byområder hvor det er rismarker og husdyrhold. De fleste reisende til Asia har liten risiko for å få japansk encefalitt, mindre enn 1/1000 000 per måned ved kortvarige reiser til byer og turiststeder. Risikoen varierer imidlertid betydelig med årstid, sted og reisens varighet, og er høyest for dem som bor i lengre perioder på landsbygda i områder der japansk encefalitt er endemisk eller epidemisk. Opphold utendørs, spesielt i nærheten av rismarker og etter mørkets frembrudd medfører økt risiko, også ved kortvarige opphold. Et enkelt stikk av en infisert mygg er nok til å overføre smitten. Smitterisikoen reduseres ved generelle tiltak mot myggstikk. Inkubasjonstiden er vanligvis tre til syv dager, sjeldnere opptil to uker. Debutsymptomene er vanligvis plutselig innsettende feber, hodepine og brekninger. Bevissthetsforstyrrelser er vanlig. Etter hvert utvikles nakkestivhet, forvirring, spastisitet og varierende pyramidale og ekstrapyramidale symptomer. I alvorlige tilfeller inntrer lammelser og koma. Ved encefalitt har sykdommen en dødelighet på 25% eller mer, og neurologiske sekveler opptrer hos nærmere 50%. Utbrudd øker i regntiden.

Primærvaksinasjon består av to doser med intervall på minst 4 uker (28 dager).


Malaria og Denguen feber smitter også via mygg. Sistnevnte finnes det ingen vaksine mot, mens man kan ta tabletter mot malaria. Imidlertid er den beste måten å unngå sykdommene å beskytte seg mot myggstikk. Ingen malariamedisin beskytter 100%. Jeg kommer med et innlegg om hvordan du best mulig kan unngå myggstikk. I Sørøst-Asia har sykdommene som regel størt utbrudd i regntiden.

Malaria: Malaria er en febersykdom som forårsakes av Plasmodium-parasitten. Mennesket er eneste reservoar for parasitten som overføres fra person til person gjennom bitt av infisert mygg. Malariamyggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang og liker seg også godt innendørs. Vanlige symptomer er svingende feber med frostanfall og svettetokter, anemi, splenomegali, ikterus og varierende grad av allmennsymptomer. Alt etter rammet organ kan pasienten utvikle kvalme, diaré, nyresvikt, ikterus, delirium, kramper, koma eller fokale nevrologiske symptomer. For å se hvilke byer du bør ta tabletter kan du brykke kartene for hvert land her http://www.fitfortravel.nhs.uk/destinations/asia-(east).aspx Bruker du Malaronetabletter tar en tablett en dag før du reiser inn i malariaområdet. Du fortsetter med en tablett mens du oppholder deg i malariaområdet, og 7 dager etter utreise av malariaområdet.

Les mer om malaria her:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5583&MainArea_5661=5583:0:15,1361:1:0:0:::0:0&MainLeft_5583=5603:81595::1:5585:1:::0:0


Denguefeber: Denguefeber forårsakes av et flavivirus som overføres ved myggbitt. I motsetning til malariamyggen, biter myggen som sprer dengueviruset primært om dagen. Myggen trives godt i urbane strøk slik at smitterisikoen også er til stede i storbyer. Klassisk denguefeber viser seg klinisk som en influensaliknende tilstand med høy feber, frysninger, hodepine, lysskyhet, muskelsmerter og hudutslett. Den akutte sykdommen varer sjelden mer enn én uke, men rekonvalesenstiden kan være lang, ofte ledsaget av depresjoner og håravfall. Symptomene kan være vanskelig å skille fra malaria, tyfoidfeber eller andre akutte febersykdommer. Denguefeber kan i sjeldne tilfelle utvikle seg til dengue hemoragisk feber som domineres av blødninger i hud og slimhinner.


3 kommentarer:

  1. Mye å tenke på når det gjelder vaksiner ja. Husker vi fikk forskjellige anbefalninger hos forskjellige vaksinasjonskontor, så ofte må man nesten bare bestemme seg for hva man vil satse på selv. Men vi endte også opp med å ta japansk encphalitt og tyfoidfeber-vaksine bare for å være på den sikre siden. :)

    SvarSlett
  2. Ja viktig å vaksinere seg. Mange skumle sykdommer man kan riskere å få, jeg liker å være på den sikre siden. Er man flink å beskytte seg mot myggstikk har man liten sjangse for å få malaria, japansk encphalitt og denguenfeber. Likevel er sjangsen der. Med større utbredelse av japansk encphalitt i regntiden og de følgene av å få sykdommen, syns jeg det er ekstra viktig å vaksinere seg. Til tross for den generelt lave sannsynligheten for å få sykdommen, og at vaksinen koster 2000 kr for to doser..

    SvarSlett
  3. Takk for at du delte denne fantastiske artikkelen om helse. Hvis du vil lære mer om mental helse, kan du besøke nettstedet vårt.
    "psykiateronline"

    SvarSlett